onsdag 31. oktober 2012


«Høyre-formannskap» i Gjerstad
Arne Bjørn Sunde (SP) hevdet i sist kommunestyremøte at det kunne se ut som at hele formannskapet for tida består av Høyrefolk. Ingenting hadde gledet undertegnede mer enn dette, men jeg har vel likevel en anelse om at Sundes karakteristikk av egne partifeller ikke akkurat var ment som et kompliment…
Når det gjelder konsesjonssaken på Eikeland så mener jeg at et enstemmig formannskap gjorde et klokt vedtak. Gjerstad behøver både flere arbeidsplasser og innbyggere i kommunen vår, og vi politikere må benytte de anledningene vi har for å stimulere til dette.  At noen ønsker å etablere sine egne arbeidsplasser ved å satse på å gjenoppta drift i et nedlagt gårdsbruk er det bare å ta av seg hatten for! At både Senterpartiet og Arbeiderpartiet valgte å følge opp god Høyrepolitikk i formannskapet er derfor svært positivt.  

I formannskapsmøtet 9. okt. uttalte jeg at jeg syntes administrasjonen ikke hadde vist særlig musikalitet i denne saken.  Dette mener jeg fortsatt. Selvfølgelig skal Gjerstad kommune følge gjeldende lover og regler, men i saker der det er anledning til å utvise skjønn bør administrasjonen konsentrere seg om å drive saksopplysning, ikke å drive politikk. I denne saken mener jeg at rådmannen beveget seg godt over på den politiske banehalvdelen i sin innstilling.

Vi må verne om eiendomsretten
Høyre mener det er viktig å verne om eiendomsretten.  Å nekte kjøper og selger å inngå en avtale med begrunnelse i at prisen anses for høy er etter min mening en uakseptabel måte å overstyre eiendomsretten på.  Når det etter loven åpnes for å utvise skjønn er det ikke så unaturlig at lokalpolitikere i Gjerstad velger å følge opp sine intensjoner om å stimulere til økt befolkningsvekst og næringsutvikling. Disse signalene må administrasjonen ha registrert etter mange innspill i kommunestyret den siste tiden.  Rådmannen mente at eiendommen på Eikeland var bedre egnet som tilleggsjord til tilgrensede landbrukseiendommer, og at dette var et avgjørende argument for ikke å gi konsesjon. Dette er jeg uenig i. Naboer som har vurdert eiendommen som interessant til tilleggsjord har hatt god anledning til å by på eiendommen på lik linje med de som til slutt fikk tilslaget. Flere av dem var også med på budrunden helt opp mot budet som til slutt fikk tilslaget. Når flere har vært interesserte i å kjøpe eiendommen til takst kan jeg vanskelig se at rådmannens betydelig lavere verdivurdering er et viktig nok argument for å nekte konsesjon.  Jeg mener at rådmannen i denne saken med fordel kunne ha latt være å komme med en innstilling siden konsesjonsloven åpner for skjønn.
Rådmannen skal ha ros for sine grundige saksopplysninger i forhold til lover og regler, og i tillegg sine vurderinger. I skjønnssaker skal nok vi politikere likevel klare å gjøre fornuftige vedtak uten at rådmannen behøver å konkludere for oss på forhånd.

Endelig et friskt pust!
Etter å ha vært samkjørte i over et år i de aller fleste saker, med 11-10 flertall som «standard» er det gledelig å registrere at Arne Bjørn Sunde tok sjansen på å stikke seg ut fra den til nå ugjennomtrengelige sosialistiske posisjonen i Gjerstad kommune, og det selv etter å ha diskutert saken i eget gruppemøte.  Selv om jeg ikke er enig i Sundes argumentasjon og konklusjon i konsesjonssaken på Eikeland, så behøver kommunestyret representanter som våger å følge sin overbevisning selv om den av og til går på tvers av partiledelsen.  At både små og store kommunale veivalg skal avgjøres av AP/SP på forhånd i lukkede gruppemøter, uten reell påvirkningsmulighet under saksbehandlingen i kommunestyret, bidrar til at opposisjonen mister motivasjonen til å bidra med alternative og konstruktive forslag.
Jeg er overbevist om at både AP og SP vil stå seg på å være noe mer åpne for andres innspill i politiske saker som tross alt gjelder hele bygdas befolkning.  For å fatte de beste vedtakene, ikke minst med de økonomiske utfordringene vi har, behøver man den hjelp man kan få, også fra sine politiske motstandere. Jeg tror faktisk at vettet er noenlunde likt fordelt, selv med ulik partitilhørighet.