Interessant jernbanekonferanse

Jernbaneforum 2010 må sies å ha vært et vellykket arrangement. Denne konferansen, som er landets største innen jernbane hvert år, får satt fokus på strekninger som det jobbes med å få inn i Nasjonal Transportplan. Der er selvfølgelig Sørvestbanen (sammenkoblingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen) sentralt inne og fikk profilert seg på en god måte for ca. 250 deltakere fra hele landet, og med samferdelsministeren og en rekke fra transportkomiteen på Stortinget på plass.

Dagens "høydepunkt" var utvilsomt et foredrag av konsernøkonom i DNB NOR, Nils Terje Furunes. Hadde den mannen hatt jobb i finansdepartementet hadde vi hatt ny stasjon på Brokelandsheia om få år! I sine analyser pekte han bl.a. om statens mange beregninger som undergraver enhver form for bruk av våre kapitalressurser. Spesielt med tanke på kost/nytte i et samfunnsperspektiv er det viktig å få i gang en økt satsing på samferdsel, og på jernbanen spesielt.

I følge Furunes har Norge en unik finanspolitisk handlefrihet, som i dag i stor grad benyttet til å satse i utlandet og bygge opp infrastrukturtiltak der. Med ca. 150% av BNP "på bok" er vi suverene på verdenstoppen og at vi ikke har bygd mer vei og bane er mer politisk vrangvilje enn evne til å gjøre dette. Når Staten vil så får de det til, ref. Snøhvit og Ormen Lange-utbyggingen.

Furunes mener videre at rammene for samferdselsinvesteringer må tas ut av handlingsregelen på lik linje med investeringer i luftfart, telekommunikasjon, elektrisitetsforsyning og bompengedelen av veiprosjektene. Først da vil vi kunne satse skikkelig på ny og viktig infrastruktur. Handlingsregelen i dagens form forhindrer lønnsomme investeringer.

Furunes hadde en rekke slående argumenter som det vil bli for omfattende å referere her i bloggen. Jeg vil likevel trekke frem et par fra foredraget:

- Å påstå at vi "stjeler fra sparegrisen til barna" når vi bruker oljepenger til realinvesteringer i Norge, bommer helt på poenget. Det er det samme som å si at det er bedre å arve en fet bankkonto enn et hus - i dette tilfellet et godt utbygd "norsk hus".

- Reelt sett er fornuftige utgifter til utdanning og forskning minst like gode investeringer for å trygge fremtiden som realkapitalinvesteringer.

- Ikke alle er enig i at oljepengene tilhører barna. Statens petroleumsfond er nå omdøpt til Statens pensjonsfond - utland, for øvrig uten binding til at pengene skal brukes til pensjoner. Minst like viktige fremtidige forpliktelser som til pensjoner, f.eks. til helse, omsorg og utdanning er ikke fondert, men basert på pay-as-you-go. Å reservere det meste av oljeformuen kun til fremtidige pensjoner synes jeg ikke er fornuftig.

-Investering er ikke forbruk. Det kan være hensiktsmessig å skjelne mellom tre ulike anvendelser av offentlige midler:

• Overføringer (f.eks. heving av grunnbeløpet i Folketrygden)
• Offentlige driftsutgifter (til f.eks. lønninger i Forsvaret)
• Investeringer (f.eks. til utvidelser eller forbedringer av veinettet

Ved anvendelse av handlingsregelen og i den offentlig debatt omtales ofte de tre ovenstående kategorier som en graut: Bruk av oljepenger.

Når man investerer - for eksempel bygge ny Lysaker jernbanestasjon eller bygger en ny taxebane på Værnes - bruker man ikke opp pengene, man omplasserer formue.

Dvs. at om man bygger jernbane bruker man ikke opp pengene, man omplasserer formue.

Hva bør gjøres?

Siden "oljeepoken" ser ut til å vare mye lenger enn vi forestilte oss da dagens forvaltningsregime ble innført, og det blir mange ganger så mange penger til disposisjon bør vi gjennomgå hele opplegget for pengebruken på nytt.

Arbeid må igangsettes for å klassifisere offentlige utgifter og kostnader i ulike kategorier. Særlig er det viktig å få skilt ut investeringsutgiftene, for å kunne skjelne mellomg det å bruke opp oljeressursene og det å omdisponere dem.

Så får vi se om statsråd Kleppa og hennes kompanjonger forstod noe av dette!

mvh Rune.