Årets Arendalskonferanse har fokus på viktige temaer, bl.a. aldring, omsorg og klima.Dagens høydepunkt har til nå for meg vært foredraget til danske Thyra Frank (bildet). Hun har siden 1989 ledet Lotte pleiehjem i København. Det er nok et av de mest engasjerende foredrag jeg har hørt siden jeg begynte som ordfører.
Tittelen på foredraget var "Livet FØR døden", og vi fikk en skikkelig leksjon i hvordan omsorgspersonell kan gjøre sitt til at den siste tiden her på jorden blir best mulig for alle som opplever å bli gamle og pleietrengende. Jeg skal forsøke å gjengi noen av hovedpunktene i foredraget.
For det første så mente foredragsholderen at det ikke alltid var gode eksamener som var de viktigste kvalifikasjonene som behøves for å bli en god omsorgsperson. De viktigste elementene man som omsorgsarbeider må ha er: Man må holde av, holde om og kunne holde ut. Har man dette innebygget har man grunnforutsetningene for å kunne yte gode velferdstjenester.
Thyra Frank har vunnet flere priser for sitt arbeid med eldre mennesker. Dronning Margrethe av Danmark har utnevnt henne til ridder av Danebrog og hun blir brukt som referanse og inspirator i mange saker med omsorg som tema, både nasjonalt og internasjonalt. Erfaringene fra Lotte-hjemmet viser at folk der lever bedre og lengre enn i de andre eldresentrene i Danmark. Mye av grunnen til dette er i flg. Thyra Frank at man må gi rom og plass for forskjelligheten i eldreomsorgen. For som hun sa, på Lotte-hjemmet får man gjerne spise, drikke, røyke eller elske seg i hjel... Da reiser man fra denne verden med et smil om munnen når den dagen kommer. Erfaringene med dette gjør at flere lever lengre hos oss enn på andre eldresenter.
På Lotte-hjemmet settes det fokus på at eldresenteret i størst mulig grad skal være et hjem, ikke en institusjon. Grunntanken har Thyra Frank tatt med seg fra sine foreldre, som i hele hennes liv har innprentet henne at man aldri skal behandle andre dårligere enn man selv ønsker å bli behandlet.Hearthunting.
Det med hjertet er viktig for Thyra Frank som ikke driver med headhunting, men hearthunting av personale. Hun kom til Lotte i 1988, og forteller at det første hun tenkte var: Her skal aldri min mor eller far bo. – Personalet var jo søte, men rutinene og vanene var som på et sykehus. Beboerne måtte leve hele livet i løpet av halve døgnet. Når de er pensjonister og ikke lenger skal stresse med å gå på jobb, må det da være en selvfølge at de kan leve i den døgnrytmen som passer dem best, sier Frank.
Etter få måneder organiserte hun en happening der alle uniformer ble brent på et bål i hagen. Samme dag ble personalerommet nedlagt. Videre kastet hun alle smekkene som beboerne fikk på seg når de skulle spise. - Smekker bruker vi som små, frem til vi har lært å spise. Etter vi blir voksne skal vi ikke behøve å se disse igjen resten av livet! Erstatt dem med fargerike servietter, så får beboerne ikke så sterke følelser av å være pleietrengende. – Vi har bare to regler her: Ingen av beboerne skal av gårde alene, enten de skal til lege, tannlege eller sykehus. Og om noen ligger for døden, skal det være noen hos dem 24 timer i døgnet, forteller Frank.
Det er også viktig å inspirere de ansatte til å gjøre en best mulig jobb. Er de ansatte fornøyd smitter det umiddelbart over på beboerne, sa Frank.
Thyra Frank nevnte også at selv om det med tiden har blitt flere toaletter på eldresenter rundt omkring, så går forbruket av bleier opp. -La heller folk få hjelp til å gå på toalettet, og kvitt dere med unødig store bleiekostnader. Bruk pengene på trivselstiltak som god mat og drikke, eller en reise i stedet! Samtidig får beboerne et mer verdig liv, formante Thyra Frank, og fortsatte; - Hvorfor skal vi bruke en masse sovemedisiner for at våre beboere skal få sove? Gi dem et glass Bailey's, enten alene eller i kaffen, så får både beboere og pleiere litt humor og glede med på kjøpet!
- Ta beboerne med på ferie minst en gang pr. år. Alle sammen! Reisen kan være en kilometer eller gå utenlands. Det viktigste er at beboerne får en opplevelse som varierer fra det daglige livet. Til og med demente får beviselig noe ut av dette. Vi hadde med 21 av 23 beboere til Rhodos en gang. Alle trodde det var umulig, men vi motbeviste dette med glans! Vi hadde bl.a. en 91 åring som ble med. Han hadde aldri vært ute og reist, og hadde heller ikke snakket på flere år. På turen fikk han bl.a. hjelp av tre sterke pleiere til å bade i havet, som han ikke hadde gjort på over 30 år. Han fikk etter turen en ny livsgnist og nå snakker han hele tiden og maser om neste tur! Vi tar gjerne våre beboere og ansatte med på en sommerhusopplevelse en gang i året. De ansatte får ingen overtidsbetaling for dette, men får ta med seg sin familie gratis. Beboerne får sitt stell på vanlig måte, men i helt andre omgivelser. Dette virker som en medisin i seg selv.
- La ikke folk bli sengeliggende mer enn absolutt nødvendig! Det er viktig å huske på at selv slagpasienter som har tale- eller bevegelsesproblemer fortsatt er klare i hodet! Å ikke komme ut av sengen føles derfor som å være innesperret i fengsel. Dette må for all del vi unngå, sa Thyra Frank videre, og avsluttet foredraget med følgende visdomsord:
Den enkelte omsorgsarbeider har aldri med andre mennesker å gjøre uten at man har litt av et annet menneskes liv i sin hånd...
I det hele tatt presenterte Thyra Frank en rekke gode tanker for en god omsorgstjeneste som alle kommuner kan lære mye av. Jeg kommer nok til å kontakte Thyra Frank for å høre om hun vil ta en tur til Gjerstad for et foredrag. Lykkes det, kan jeg love de som møter opp en inspirerende opplevelse!
Jeg skulle i alle fall ønske vi kunne få til et "Lotte-hjem" i Gjerstad! Og er det mange nok som vil, så får vi det vel til???
Les mer om Lotte pleiehjem her:
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4122564.html
http://www.livsgledeforeldre.no/index.php?option=com_content&view=article&id=96:studietur-til-lotte-pleiehjem&catid=25:2006&Itemid=395
http://www.seniorsaken.no/article.php?articleID=35&categoryID=114
mvh Rune.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar